Plagg – Historier

Plagg: Sko, converse, limited edition, sitat fra Metallica Justice for all 
Farge: Har vært hvite, nå grå

Stoffkvalitet: Lerret

Bruksskader:hull og slitasje på såle og stoff

Opprinnelsesland: USA

Giver: Tina Berger

Brukere: Tina

Kjøpt: Tina og Andres bryllupsreise til SanFransisco

Anskaffelsesår: 2009

Giverår: 2024

Vandring:

Fra: Tina

Potensielle historier: Skoa har vært med på ALT. Tråkka i hundebæsj, Gikk i skogen i Tyskland på vei fra onkel til bestemor. Tett granskog. bøyde meg ned for å plukke opp noe og klæsj. Den fuglebæsjen. Ingenting å tørke med. Ikke mose. Ingenting. Måtte gå med bæsj på skoen helt til bestemor. Backpacking i Asia. Klassisk konsert og heavy metall i trange buler.

JUSTICE FOR ALL

Skulle kanskje ikke tro at rettferdighet er det som slår deg i bakken på bryllupsreise. Men det er en egen lukt i San Fransisco. Av fotsvette og kamp. Det har vært mye kamp. På overflaten er det justice for all.

Vi traska rundt i bryllupsrus på tynne såler. Med musikkskoa på. Klassisk skoa, filharmoni og rockabilly. Harmoni for alt annet enn bein og rygg.

Vi fikk hjelpe to familier pluss kosedyr å rekke rundt et av de store røde trærne. Redwood. Vi tok fremmede folk i henda, lenket oss sammen og strakk oss ut, så bindevev og solbrent hud sleit. Mens vi sto der og tøyde armhulene,  kjente vi at vi ville ha en flokk. Så vi gikk på leting og tråkka i ulike typer bæsj. Hard og bløt.

På vei gjennom tett granskog, der sola aldri slipper til og ingenting gror, bøyde jeg meg ned for å plukke opp en kongle. Klæsj, en fuglebæsj trengte ned i gjennom granørkenen og gårsdagens måkemiddag landa på vrista mi. Ingenting å tørke med, ingen mose, ingenting. Gikk med bæsj på skoa hele turen.

Justice for all.

Plagg: Kjole med puffermer og metallknappar
Farge: Raud

Stoffkvalitet: Lin

Opprinnelsesland: Østerrike

Giver: Fride

Fadderen min kjøpte denne kjolen når hun som 16-åring flytta etter broren sin til Østerriket. Der ho møtte mannen sin. Ho vart alvorleg kreftsjuk i 60-åra. Då byrja ho å gje meg nokre plagg og meina eg måtte ha, mellom anna denne kjolen. Eg gjekk og går i den så mykje eg kan. 1. mai sendte eg ho bilete av meg kledd i den og eit Palestinaskjerf, i tog. Ho låg da innlagt på sjukehus og vi visste at no er slutten nære. «Kjemp for krafta vår!» svara ho meg. Nokre dagar seinare var ho borte. Eg sang Gabriellas song i gravferden.

Plagg: Kjole

Farge: Blå med rødt bånd

Stoffkvalitet: Slitesterk trikot

Bruksskader: Ingen

Opprinnelsesland: Gaza

Giver: Kirsti

Brukere: 2003

Kjøpt: 2003

Anskaffelsesår: 2003

Giverår: 2025

Stoffet er sterkt, slitesterkt, akkurat som stedet, byen, landet det kommer fra. Det mister ikke fargen,ikke spensten, ikke engang skjønnheten. Det finnes ingenting i denne kjolen som ikke minner meg om hvor den kommer fra. Rafah, som knapt finnes lenger. Rafah, forvandlet til noe ugjenkjennelig, til noe som ligner vrakgods skylt opp på stranden, til noe oppsmuldret. Det eneste som får meg til å kjenne det igjen er navnet på kartet. Et lite punkt nederst på Gazastripen, helt inntil den egyptiske grensen. I bildene jeg ser finnes det ingenting igjen som minner meg om de grønne oasene bak høye tregjerder, om lattermilde samtaler på skyggefulle balkonger, om generøse måltider på store trebord under takvifter eller oppdekket blant puter og matter hjemme på gulvet til familien jeg en gang kjente. Bare varmen er det samme, og de forblåste sandete gatene. Og der nede ser man havet som glitrer, som lokker og som er ulovlig territorium for de som bor der. Da, som nå.

Jeg fikk kjolen av Channa. Channa som elsket meg samtidig som hun av og til ikke orket synet av meg, som omfavnet meg og skjøv meg unna seg på samme gang, fordi jeg representerte en frihet hun ikke engang kunne drømme om. Channa. Nå er det for sent. Det eneste jeg kan gjøre er å bæredenne kjolen for deg, i ditt navn, Channa. Tilgi meg for alt jeg ikke forstod. Tilgi meg.